Story Behind The Book
Jeg har ofte lest andres historier fra aprildagene 1940, mange av dem gode og lærerike. Faglitteratur har det blitt et helt lass med, men jeg må ærlig innrømme at jeg i yngre alder til tider slet med å pløye gjennom bøkene, da det ofte så seriøse språket ble tørt og ensformig. Jeg ville derfor, med denne boken, gjøre noe litt annerledes. Jeg ville skrive historien som en roman i nåtiden, men ikke la meg hverken stoppe av historiske detaljer eller at karakterene i historien er fiktive. Alt er, når det er sagt, bygget på virkelige hendelser og personer. I min forrige bok, «Gladiator», var hovedpersonen en blanding mellom to virkelige personer. I denne boken er hovedpersonene fra bunnen av fiktive, men bygget på mange forskjellige mennesker i historiske begivenheter. Boken er som nevnt tidligere skrevet i presens form, noe som generelt sett er en krevende måte å skrive på. Presens lar deg få mindre muligheter til å hoppe frem og tilbake i tid, og karakterene blir vanskelige å forme. Stort sett skaper presens en hel del problemer som kunne ha blitt unngått hadde man skrevet i fortid. Men, presens har også en suveren fordel etter min mening. Ting skjer «i nuet», og handlingen foregår nærmest som i en tradisjonell film. Etter min mening er også den aller beste boken fra krigens dager skrevet på denne måten. Geoffrey Wellum’s «First Light». Man får en «spenning» i boken som vanskelig lar seg kopiere på andre måter enn å skrive på denne måten. Min mening med denne boken er å la interesserte for andre verdenskrig og den tyske invasjonen av Norge få oppleve disse dagene i form av en mer flytende historie enn den som blir presentert i tradisjonelle faglitteratur bøker, der et spennende narrativ oftest blir satt i baksetet for fakta og til tider tørre forklaringer. Akkurat som med min debutbok, «Gladiator», er boken tenkt som en introduksjon for folk i alle aldre som føler en interesse for denne type historie, men 5 som oftest ikke finner det de leter etter i en tradisjonell historiebok eller ved undervisning på skolen. Den fungerer dog etter min mening like bra for de med massevis av kunnskap om emnet. Man kommer ikke nærmere historien enn når du opplever den i presens og «jeg-form», det er hvertfall min mening. En leser av «Gladiator» fortalte meg overrasket at boken slettes ikke handlet om fly – spesifikasjoner eller krigen som hun trodde, det handlet jo om en person! Det er akkurat det det handler om. Det handler om personer, ikke forflytninger på et kart, eller en generals strategiske tanker. Jeg har hårfint prøvd å balansere mellom historiske fakta og dramaet som utspiller seg i boken, men da denne boken ikke er noe sakprosa verk, tar jeg meg noen friheter. De av leserne som virkelig har lest seg opp på invasjonen av Norge, situasjonen ved Fornebu 1940 eller ved Åndalsnes vil kunne peke på flere feil. La det bare være sagt, jeg vet de er der. Det er det fine med å skrive en roman, og ikke en historiebok – man kan gjøre litt som man selv vil. Men, til syvende og sist har jeg ikke skrevet denne boken for noen andre enn meg selv. Når jeg er usikker på om denne boken egentlig er dugandes til noe annet enn til å lage bål og steke pølser på, så ender jeg alltid på det samme; dette er en bok jeg ville likt å lese. Da er det meste annet irrelevant. Jeg håper du som leser vil få det like interessant og morsomt som jeg hadde da jeg skrev boken. Om du også sitter igjen med litt ny lærdom, hva det nå enn måtte være, er jo det også flott! Om noen mot formodning vil hilse på, så er jeg å finne på Eagle Pub i Cambridge en helg i juli hvert år. Jeg spanderer!